Þjóðvegur 1

Uut Wikipedia, de vrye encyklopedy
Þjódvegur 1
Hringvegur
trajekt
Laand Ieslaand
Regio Höfuðborgarsvæðið, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland, Suðurland
Lengte 1340 km
De Hringvegur vlokbiej Lómagnúpur in Suðurland
De Hringvegur vlokbiej Lómagnúpur in Suðurland

Þjóðvegur 1 öf Hringvegur (Tweants: Laandswegge 1 öf Reengwegge) is ne nasjonoale stroate in Ieslaand det roond t heale eailaand geet en de dichstbevölkte deile van t laand verbönd. De tötoale längte is 1,339 km. n Antal van de bekantste pläkke in Ieslaand, zoo-as n Seljalandsfoss, Skógafoss en Jökulsárlón ligt laanks de wegge.

n Sirkel was dich-moakt in 1974 öm de 1100-jöarig anweazigheaid van menksn öp t eailaand te viern. Ok is n deil van de wegge de laangste brögge van Ieslaand oawer n Skeiðará.

Karäkteristiekn[bewark | bronkode bewarken]

Veur biejnoa zinne heale längte is de wegge twea löane bread met eann loan elke richtige oet. Woar t deur gröttere städskns geet kö't antal löane vergröt wörn; ok is dit zoo in n Hvalfjörður-tunnel. De measte kleainre brögn hebt moar eann loan en bint moakt van holt öf stoal. De wegge is veur t grötste deil asfalteard, moar d'r bint nöch aajt stökke in t eustn woar d'r greend leg.

Öndaanks de't asfalteard is bint d'r nöch aajt stökke moakt in de jöare 1940 woar d'r gevöartn bint as bleende böchte en bleende heuweln, brögn met moar eann loan, en smalle bergpässe. A't weenter is könt iezige wegn en skerpe weendn t ok gevoarlik moakn.

De maximumvlöksheaid öp t grötste deil van de wegge is 90 km/u.

Gevöare[bewark | bronkode bewarken]

Þjóðvegur 1 geet oawer n Skeiðarársandur, nen plak woar nen gletsjer smölt woardeur t moakn van wegn doar meujlik is. Ok is d'r öp dissen plak mangs öntplöffign tiedns oetbarstign van n Grímsvötn. Brögn en oare stökke van de wegge mött oft herbaawd wörn deur disse oetbarstign.

Verkear[bewark | bronkode bewarken]

Verkear öp de wegge verskilt per lokoasie: in en biej Reykjavík is t antal voortuugn öp de wegge önnevear 5.000-10.000 per dag, moar öp de stökke dee't wiedst van de gröttere städskns leg kö'j meender as 100 voortuugn per dag zeen.

De Ringwegge is populair met toeristn an-zee't t grötste deil van t laand berik en mangn nen interssantn plak d'r dreks an leg. t Is aajt nen populairn tour wes veur Ieslaandse femilies moar de loatste jöare is t ok populair wörn met boetnlaanders dee öf nen autoo huurt öf met n pont biej Seyðisfjörður.

Seksies[bewark | bronkode bewarken]

Hringvegur in Oost-Ieslaand.

De wegge hef völle verskilnde nöame deur t laand henne. In t tabel hierönner zee'j de nöame van de wegn met de klokke met vanoet Reykjavík.

Noam Lokoasie
Vesturlandsvegur Oost-Reykjavík noar Borgarnes
Borgarbraut Borgarnes
Hringvegur Borgarnes noar Noord-Akureyri
Hörgárbraut Akureyri
Glerárgata Akureyri
Drottningarbraut (veur n deil) Akureyri
Hringvegur Zuud-Akureyri noar n kroezige biej Höfn
Suðurlandsvegur Neurdn van Höfn noar Hella
Suðurlandsbraut Van Hella noar Eust-Selfoss
Austurvegur Selfoss
Suðurlandsvegur Van Selfoss noar Oost-Reykjavík

Wichtigste verbeendign[bewark | bronkode bewarken]

Þjóðvegur 1 hef n antal brögn en n kleain antal tunneln. De grötste tunneln bint:

Liste van pläkke laanks de wegge[bewark | bronkode bewarken]

Gallery[bewark | bronkode bewarken]